Andre verdenskrig – en maskulin fortelling?

Andre verdenskrig har i stor grad vært preget av en macho tilnærming. ”Gutta på skauen” og modige menn har dominert den kollektive norske fortellingen. I forbindelse med frigjøingsjubileer og markeringer av krigsutbruddet 9. april har kvinner i stor grad vært usynlige. Kvinnehistorien har vist oss at kvinner har hatt en rolle i historien som handlende subjekter. Krigen er intet unntak, også kvinners liv endret seg og har en rolle i fortellingen om andre verdenskrig. Som en følge av den tyske okkupasjonen oppsto det nye kvinneroller. Den mest kjente av disse er ”tyskertøs” som ble en nedsettende benevnelse på kvinner og jenter som hadde hatt forhold til tyske soldater. Uavhengig om disse hadde nazistiske sympatier selv, ble det sett på som en form for landssvik. Etter krigen ble mange av de såkalte tyskertøsene sendt i interneringsleirer rundt om i landet. Den mest kjente og største av disse var interneringsleiren på Hovedøya utenfor Oslo. Det finnes lite dokumentasjon fra interneringsleirene, men det er ett arkiv fra leiren på Hovedøya. Arkivet er etter Adolf Hals, som var fullmektig ved leiren. Arkivet inneholder blant annet informasjon om intelligenstester og tvungne gynekologiske undersøkelser som ble utført på leiren. Arkivet forvaltes av Hals’ barn, og var i en periode tilgjengelig på Holocaustsenteret, men deretter ble arkivet trukket tilbake i privat besittelse. Denne saken ble tematiser i Aftenposten i 2013, der Arkivverket uttalte at det er lite man kan gjøre for å kreve private arkiv i offentlig besittelse. Arkivloven gir hjemmel for at Riksarkivet kan ta kopier dersom et arkiv er av stor offentlig verdi, men dette blir et tolkningsspørsmål. Daværende riksarkivar Ivar Fonnes uttalte at bare ett arkiv, Nasjonal samlings protokoller fra 1934-45, hadde blitt kopiert basert på dette grunnlaget. Arkivet fra Hovedøya inneholder viktig informasjon om det vi i ettertid definerer som statlige overgrep mot en en marginalisert gruppe. I så måte er det informasjon som er viktig for vår kollektive fortelling om krigen. Det kan kanskje være fristende å være henfallen til historier om seire og dristige motstandsaksjoner når vi snakker om krigen, men også skyggesidene bør ha en rolle for å sikre en nyansert fremstilling.

Kvinner og kvinnerollen i arkivene

Dette illustrerer hvor viktig arkivinstitusjonene og arkivmateriale er for vår felles historie. Dessverre er det ofte mangelfull dokumentasjon av hva som foregikk under og like etter krigen. Ettersom kvinners liv i mindre grad er dokumentert i utgangspunktet, fordrer dette ekstra utfordringer. Likevel inneholder arkivene hos Interkommunale arkiv Hordaland (IKAH) materiale som gir innblikk i kvinners liv under krigen, og hvilke endringer kvinnerollen møtte. Arkivene fra Forsyningsnemndene gir innblikk i endringer i privathusholdningen. Kvinner sendte inn søknader for å få stoff til å sy klær, mat og lignende. Ressursene var knappe, og rollen som forvalter av husholdningen og husmor var nok ekstra krevende. Krigen var en en unntakstilstand, men hverdagen forløp sin vante gang likevel, om enn med ekstra utfordringer; arkivene fra Forsyningsnemnda illustrerer i så måte både kontinuitet og endring.

Arkivene fra den såkalte Arbeidstjenesten viser nazifiseringstiltak fra Nasjonal Samling. Arbeidstjenesten (AT) ble opprettet i 1940 som en frivillig arbeidstjeneste for å hjelpe til i skog- og landbruk. Høsten samme år ble AT gradvis nazifisert, i den forbindelse valgte en del å trekke seg. Fra 1942 av var AT under NS-ledelse, og mot slutten av krigen var nesten alle stabfolk NS-medlem. Arbeidstjenesten hadde også en kvinnelig avdeling, der arkivene fra de ulike kommunene er bevart hos IKAH. Arkivet består av stort sett av korrespondanse, der kvinner ønsket bekreftelse på at de hadde vært aktiv i AT. Brevene ble signert på umiskjennelig NS-vis, med det som ble kalt den norske hilsen, ”Heil og sæl”. Dette viser at kvinner hadde ulike roller under krigen, noen gikk også i bresjen for det nye regimet. Samtidig oppfordret den ulovlige avisen ”Kvinnen” til boikott av Arbeidstjenesten. Avisen ble utgitt av Arbeiderpartiets kvinneutvalg fra Stockholm i 1945, og skulle spres i Norge. Avisen fremhevet kvinners innsats under krigen med historier om kvinner som deltok i motstandsbevegelsen, samtidig som den la frem ambisjoner om en etterkrigstid der kvinner skulle ta større plass i samfunnet og sidestilles menn. Kvinner var handlende subjekter og fikk tildelt en rolle i krigsårene. ”Kvinnen” finnes i dag i arkivet fra LOs Stockholmkontor hos Arbeiderbevegelsens arkiv.

Viktigheten av arkivmateriale

De kommunale arkivene fungerer som et viktig supplement i å få en bedre forståelse for kvinner sin hverdag, rolle og status under okkupasjonsårene i Norge. Formidlingsarbeid i den forbindelse kan igjen bidra til å nyansere hvordan vi betrakter denne delen av historien. Arkivene hos IKAH viser flere nyanser av kvinneliv under krigen, fra arbeid for fienden, til kontinuitet i form av en hverdag under press med søknader til Forsyningsnemndene. Dette er materiale som også får økt relevans med økt oppmerksomhet rundt kvinner i arkivmateriale de siste årene, deriblant Bergen Byarkivs oversikt over arkiv med kvinnerelaterte arkiv fra 2016.

Kilder

  • Erichsen i Norske kvinners liv og kamp bind 2, s. 213
  • Arbeidstjenesten i Store norske leksikon
  • Kvinnen hos Arbeiderbevegelsens arkiv